I dag er det Danmarks svar på 17. mai, grundlovsdag 5. mai.
Jeg er på kveldsvakt, og burde altså hatt tid til å vært ute for å se barnetog i morgentimene, og hørt på korpsmusikk og sett de danske flagg bli veivet i støvet av små barn.
Nei...
Sånn er det ikke her. Men for oss sykehusansattes del er det en halv fridag. Det vil si at de fleste får gå hjem til frokost (altså, det vi hjemme kaller lunch).
Ellers kan jeg melde om herlig vær her nede, noe jeg også vet det er hjemme i Norge.
Mai ble den mest solrike måneden noen sinne siden de begynte å føre statistikk i Danmark. De varmeste dagene har det vært nært på 30 grader i skyggen, mens det normalt ligger på et par og 20.
Jeg kan vel skrive noe om Thailandstur også, siden det kanskje ikke er alle som leser Kine sin reiseblogg. Noe kan man få ut av å bare bla igjennom bildene mine på picasaweb, men ikke hele historien.
Turen var i det store og hele i alle fall fantastisk sett med mine øyne. Slik blir det når man får kombinert sårt tiltrengt avslapping med spennende opplevelser, shopping, sol og godt selskap.
Det begynte med at Trond og Synnøve kom litt sent løpende til gaten på Kastrup for å møte meg til Bangkok-flighten. Etter ca. 10,5 timer på en SAS-maskin var vi fremme i Bangkok og møtte Kine, som hadde jobbet i landet som frivillig i en misjonærbarnehage i noen måneder.
I Bangkok ble det litt shopping, først til Trond som ikke fikk sin koffert med flyet vårt. Og naturligvis litt til oss andre, samt at jeg fikk klippet håret hos Tony & Guy. Bare fordi min frisørtime hjemme i danmark dagen før avreise ble avlyst.
Det ble også mye sightseeing, både til fots, med alt for billige taxier og i kanaler med båt. Vi så templer, floating market (litt utenfor Bangkok), slangeshow (det hadde nok Kirsti likt) og litt annet. Stort sett stortrivdes vi og koste oss med god mat. Det var varmt og klamt, men ofte overskyet så det kunne vært enda verre.
Gjennom Kine sine bekjentskaper ble vi invitert på lovsangsgudstjeneste i arrangement av misjonstjenesten i utkanten av slummen i Bangkok. Med meg som den største skeptikeren kom vi oss likevel avgårde. For min del var det en interessant opplevelse å se hvordan de religiøse nå bærer seg ad, men det blir nok med den ene gangen for ateistiske meg.
For å veie opp for det tok vi neste kveld turen til red light distrik, alle fire, og gikk og kikket litt på noen barer der. Det var en merkelig opplevelse, jeg som aldri har vært på strippeklubb. Av åpenbare grunner har vi ikke bilder derifra.
Som to gutter og to jenter fikk vi jo stort sett gå i fred, men jeg skulle bare komme et par meter bak resten før damene prikket meg på skuldra og ville tjene litt penger på meg...
Etter fire overnattinger på fint hotell i Bangkok gikk turen med fly og leie-minibuss til Mukdahan, der hvor Kine jobber. Dette er en mye mindre by, mer på størrelse med Næstved. Her er det ikke shopping som står på programmet, og vi måtte begynne å ta tuk-tuk. Vanlig taxi finnes nemlig ikke.
I løpet av oppholdet der ble vi invitert på bursdagsmiddag hjemme hos noen lokale, og både de og vi var nok litt sjenerte i begynnelsen. Vi ble gode venner før vi reiste videre, en fantastisk gjeng.
Vi var også i bryllup i øsregn, til Kines thai-lærer. En uforglemmelig opplevelse. Merkelig nok, vil kanskje noen si, var det et kristent bryllup. Misjonærene gjør altså jobben sin.
Ellers spiste vi på alle mulige morsomme lokale restauranter, hvor prisene bare var helt vanvittig lave. Spis deg mett, "så mye du vil" med stor brus og øl, til under 20 kroner per person...
Vi rakk osgå en tur over til Laos, hvor vi overnattet på et temmelig ok herberge, leide oss to motorsykler og spiste noen måltider for kun 300 kroner tilsammen for oss fire. I Laos var de forsåvidt også bedre i engelsk enn i Mukdahan, til tross for at byen vi besøkte kun lå rett over elva.
Sist på reisen var det lagt inn en uke med "sydenferie". Litt av en forandring fra det lokale livet i Mukdahan, både på godt og vondt. Her troppet Sylvia opp etter å ha fullført eksamenene i Hong Kong, og vi satte nesen mot Phi Phi island, mellom Phuket og Krabi. Der hvor de spilte inn The Beach, med Leonardo.
Denne øya ble hardt rammet av Tsunamien i 2004, noe man tydelig kunne se på bebyggelse og vegetasjon. Det blir bygget sakte, men sikkert opp, men det mangler litt kapital. At det er et utrolig pent sted er det likevel ikke noe tvil om. Deilig er det også at de ikke har noen biler der, så man bare går rundt i de smale gatene blant alle de unge turistene som enten får massasje eller drikker bøtter (bokstavlig talt) med sprit.
Det gikk i å bli solbrent på stranden, vi tok en snorkle/kajaktur blant annet med tur innom til den velkjente the beach-stranden, og et par andre nydelige strender.
Vi var også og fjellklatret, i en klippe med bra utsikt over stranden og landsbyen.
Det siste døgnet av turen skulle Sylvia og jeg klare alene, siden de andre hadde et tidligere fly. Da booket vi oss inn på det beste hotellet jeg noen sinne hadde bodd på, litt ekte luksus for å avslutte ferien. Et eget utendørs boblebad utenfor rommet, privat strand for hotellet og 5 retters middag sørget for at vi koset oss godt.
Så var dessverre ferien ferdig for denne gang. Her spises det gulrot i stedet for de spennende fruktene som til og med meg med allergi kan tåle, men været er heldigvis bra og det ser da uansett lyst ut for sommeren :)
